Gode kulturopplevelser beriker regionen og gjør Bergen til en attraktiv by. Gjennom utdanning, urbane miljøer, kreative mennesker og nyskapende idéer vil en god kulturby der en kan få unike opplevelser tiltrekke seg mennesker og kompetanse innen alle næringer.
Kultur og kreativ næring
De kreative næringene er i en unik posisjon i forhold til å skape og opprettholde en attraktiv by og region. Kultur og kreativ næring trives i urbane miljøer og er verdiskapende. For å tiltrekke og beholde kompetanse i Bergen er man avhengig av å ha en levende by som våger å tenke nytt og som kan overraske.
Ressursgruppe Kultur og kreativ næring omfatter aktører fra musikk, film, design, multimedia, dans, teater, billedkunst, museum, event, spill m.m. Særlig innen musikk har Bergen markert seg på verdenskartet, og dette baner vei for videre utvikling av Bergen som kulturby.
Ressursgruppe Kultur og kreativ næring har knyttet til seg bærekraftsmål nummer 11 – bærekraftige byer og samfunn.
Mål
- Samarbeide med det offentlige innen kultur og kreative næringer
- Samarbeide med utdanningsinstitusjonene
- Delta i samlokaliseringsprosjekter
- Løfte og synliggjøre de kreative næringene samt prosjekter
- Tilrettelegge for økt tverrfaglig samhandling
Viktigste saker i 2021
- Ny strategi for kommende 10 år
- Ny ringvirkningsanalyse
- Konsekvenser av korona og tilskuddsordninger
- Samlokaliseringsprosjekter (Spillteknologisenter, musikkarena m.m.)
- Styrke filminsentivordningen
- Tilrettelegge for storfilminnspillinger på Vestlandet
Fokusområder for 2020
- Regionsreformen
- Bachelorprogrammet «Creative Industries Management»
- Ny ringvirkningsanalyse
- Løfte og synliggjøre
- Kina – kultur og delegasjonsreise (avlyst)
- Koronasituasjonen
OM KORONASITUASJONEN 2020
Kultur og reiseliv er blant de bransjene som ble hardest rammet under pandemien som oppstod i mars 2020. Svært mange utøvende kunstnere har måttet skifte yrke, frykten for konkurs er prosentvis høyere enn i andre bransjer og vi har opplevd en bransje som ikke har passet inn i kriteriene til kompensasjonsordningene og dermed falt mellom to stoler. Eksempelvis er det mange aktører med lite dokumenterbart overskudd i årene før, særlig i freelance-miljøet som ikke har fått støtte, samme gjelder nystartede bedrifter, der særlig utelivsbransjen som har satset på kulturarrangementer og publikum har blitt rammet.
Noen aktører har blitt fanget opp av private givere og fått støtte fra fond og legater. De aktører med statlig, fylkeskommunal og kommunal finansiering har kunnet komme gjennom krisen basert på tilskudds- og kompensasjonsordninger. Mange private organisasjoner har ikke vært like heldig. Det har vært økende frustrasjon rundt brå innføring av strenge smitteverntiltak der bransjen ikke har blitt varslet på forhånd om hvilke tiltak som kan komme. Det har vært arrangert jevnlige møter gjennom året med en samlet kulturbransje der en har gått i dialog med kulturbyråd Katrine Nødtvedt samt flere representanter fra byråd og kommune. Kommunen viser stor forståelse for bransjens utfordringer og viser vilje til å prøve å tilpasse der dette er mulig.
Bransjen viser likeledes stor forståelse for innføringen av begrensende tiltak i samfunnet , men påpeker at noen regler fremstår som aparte og dårlig begrunnet. Disse blir problematiske, f.eks reglene om fastmonterte stoler og antall publikum. Manglende forutsigbarhet skaper også vanskeligheter. Den største faren med pandemi-situasjonen i kulturbransjen er at en kan miste en rekke viktige ressurspersoner til andre bransjer utelukkende pga uforutsigbarhet. Freelancere, kontraktsarbeidere og tilførsel av ungdom inn i bransjen kan bli svært begrenset noe som kan svekke bransjen betraktelig. Flere har påpekt at en kan miste en monumental del av tilstrømmingen av kulturpersonell på permanent basis, nettopp fordi det gjennom dette har blitt synliggjort hvor sårbar kulturbransjen er økonomisk.